Troja i går, Bagdad i natt     Grasminne     Memory of the grass     Bråe Bølgjer     

 

 

 

Er Bagdad vår tids Troja ? Prins Paris lokket eller røvet den vakre Hélena fra kong Menelaos av Sparta og tok henne med til Troja. Dette ga støtet til at hærer fra Peloponnes dro østover mot Troja. Den trojanske krigen og en 10 år lang beleiring førte til store lidelser på begge sider.

 

Kong Agamemnon fra Mykene (Menelaos’ bror), og helten Akilles fra Ithaka var uenige om en slavinne, og Akilles nektet å følge Agamemnon mot Troja. Men da Akilles´ beste venn Patrokles, iført hans rustning, faller i kamp mot den trojanske Hektor, forsones Agamemnon og Akilles. Med list og makt vinner hæren fra Peloponnes, og Hélena kommer etter hvert tilbake til Menelaos.

20/3 - 2003  Trond Arnesen. USA invaderer Irak.  

 

Troja i går, Bagdad i natt

 

Agamemnon stod foran Troja by,

Helena bak dens port.

Akilles lå fjernt fra stridens gny

Men hisset til sist sin kohort:

Da Patrokles falt for Hektors sverd,

sluttet vest sine rekker tett.

 

Mot landet i øst gikk en farlig ferd

der dåder og død gikk i ett.

 

 

 

Hva fant disse fyrster i blodig strid,

annet enn sorg og død ?

Venn mistet venn og fedre falt

og barna led bitter nød.

En fyrste fikk sin kvinne igjen,

og det var i grunnen alt.

 

I Sparta og Troja gråt mødre og menn

så elvene smakte av salt.

 

 

 

 

Bombene falt over Bagdad i natt

og fyrster besang sine folk.

Både vest og øst tok gudsordet fatt

og kalte seg Sannhetens Tolk.

Røsten i vest kom fra døden selv;

i øst fra en kalket grav.

 

I landet Irak renner en elv

av blod mot det Indiske hav.

 

 

 

Denne krigens ånd er av olje og makt,

av løgner og beskt bedrag.

Disse fyrster har inngått en djevelsk pakt

de er mestre i dette fag.

De vil neppe spille sitt eget blod,

men tåler se barna dø.

 

I landet Irak renner en flod

av sorg mot den salte sjø.

 

 

Grasminne

 

Kva hugsar graset ?

 

Graset hugsar mild vårvind

kring lysgrøne spirer

i fjorårslauvet

 

Elskande

som ler i sommarnatta

og perlekjede av doggdropar

i aksa ein tidleg,

tidleg morgon

Hugsar rådyrhinda

i skjere sprang mot skogen

 

Graset hugsar drivande skuggar

og solfylt luft som skjelv,

humlesurr og

honningfylt kløver,

skinande soleier,

jonsokblom og prestekrage

og minneblomens blå auger

 

Graset hugsar kjærteikn av mular

Og ein fluesverm som stig

frå ei kuruke.

Hugsar vinddrag frå

fivreldvenger

 

Graset hugsar frostklåre haustmorgnar

Kvitrima aks og fallande

lauv og eple.

Krasing av jegerfot

over frosen mark og

Songen av skott

frå berg til berg

 

Og graset hugsar

eit skrik

og det svinnande ljoset

i eit rådyrauge

 

Graset hugsar

lyden av

fallande

snø

 

Trond Arnesen, februar 2002

 

Til bildet ”Memory of the grass”

Yahya Abdul-sheikh Kider

Memory of the grass

 

What does the grass remember ?

 

The grass remembers a mild spring breeze
through bright green sprouts

among last year´s leaves

 

Lovers

laughing in the summer night and

the dewdrop spring of pearls

in the spikes one early,

early morning.

Remembers the roe deer hind

leaping in fright towards the forest

 

The grass remembers drifting shadows

and sun - filled air shivering,

the bumblebee´s hum and

honeysweet clover,

shining buttercups,

red campions and ox-eye daisies

and the blue eyes of forget-me-nots

 

The grass remembers caresses by muzzles

And a swarm of flies lifting

from a cowpat.

Remembers the breath of wind

from butterfly wings

 

The grass remembers clear, frosty autumn mornings

Rime - covered spikes and falling

leaves and apples

The crushing sound of hunters feet

on frozen ground and

gunshots singing

from hill to hill

 

And the grass remembers

a shriek

and the fading light

in a roe deers eye

 

The grass remembers

the sound

of falling

Snow

 

      Trond Arnesen, februar 2002

 

      To the picture ”Memory of the grass”

       Yahya Abdul-sheikh Khider

Bråe bølgjer

 

Dei slår, bølgjer slår,

bråe bølgjer over meg.

 

Bølgjer slår, brått dei slår over meg

 

Av og til alt eg vil

er å stille dra min veg.

 

Eg er fortapt

 

Dagar går, tapte år,

våre segl er utan vind.

 

Bølgjer slår, brått dei slår over meg.

 

Og når straum tek meg fatt,

er´kje kursen lengre min

Eg er forlatt.

Storm bles kvasst, bråe kast

som triv tak i våre liv

 

Bølgjer slår, brått dei slår over meg

 

Ingen veit kva for veg

desse vindar dreg og driv.

 

Synk eg til bunns ?

 

Men ein våg, stille, låg

når du heldt mi hand.

 

Aldri når, aldri når bølgjer dit.

 

Dine ord, varme ord,

dei kan skape tørre land

 

Der eg finn ro.

 

 

Omdikta av Trond Arnesen etter Les Barkers tekst ”Sudden Waves”

Framført av June Tabor, bl.a på samle-Cd´n ”Anthology”

SIDE 2 | HEIM